.
.

Mine inspirasjonskilder - Mer Penger


EINE MILLION MARK

Som en av mine inspirasjonskilder finner jeg mange gode referanser fra Bauhaus. Eller rettere sagt fra de som gikk p skolen og arbeidet videre med grafisk design i ettertid.
Bauhaus har seilet opp som en av de mest bermte skolene i det tyvende rhundret.
Det var riktignok en liten skole, men til tross for det str den for en av de mestmoderne tilnrmingsmtene til design i vr tid.Ogs industri og arkitektur.

Skolen hadde ogs en viss porsjon flaks.
Inflasjonsraten i den tyske Weinmarrepublikken, hvor skolen l, var svrt hy. Seddelproduksjon ble flgelig en ganske lukrativ geskjeft for de som holdt p med og kunne noe om dette.

I 1923 fikk skolen i oppdrag av statsbanken i delstaten Thrigen designe en serie pengesedler for bruk i ndssituasjoner.
En student ved skolen, Herbert Bayer, fikk oppdraget med designe sedler plydende en million, to millioner og to milliarder.
Tenke seg til.
En seddel p to milliarder.
Det hadde vrt noe hatt mellom hendene i dag.
Kursen p Mark. Hva var den? Sist jeg sjekket var den p 4,50 norske kroner. N er det vel Euro.
Sedlene ble faktisk utgitt 1. september 1923.

EineMillionMark001

Da var den tyske konomien nr et kollaps, og enda strre belp var faktisk ndvendig.
Det betyr i praksis en trillebr med penger for kjpe et brd.

Bayers design reflekterer de konservative, modernistiske, grafiske designerne - spesielt fra Bauhausskolen.
Sammenlign med den norske 200-kroners-seddelen som jeg skrev om tidligere.
Du vil se at den er helt fri for dekorasjoner. Den er direkte og har en srdeles enkel typografi med sterke horisontale og vertikale linjer.

Som sedler er de helt enestende og sregne med en eksperimentell tilnrming som faktisk var ndvendig p den tiden.

Skal ta mer om Bauhaus seinere.

Mine inspirasjonskilder - Penger

Eller rettere sagt -- pengesedler og hvordan de ser ut.
Illustrasjonen, graveringen, typografien. fargene, papiret
kort sagt Grafisk Design.
det er jo litt trist at felles valuta blir gjort gjeldende for stadig flere land.
Har alltid syntes at "utenlanske" pengesedler har vrt interessantt og spennende.
Ja, faktisk en viktig del av reisen.

Vi har vel alle hatt en norsk 200-kroner seddel i hnda, men da mest for bruke den til noe.
Hvis du tar et nrmere ettersyn og samtidig fr med deg historien bak, s fr p en mte seddelen litt strre verdi.
For meg inneholder den mange ideer om forskjellige typer designlsninger til web, illustrasjoner, plakater, brosjyrer osv.

200Ac550


Det er i dag kun 2 gravrer av den gamle skolen igjen i Norge
Sverre Morken og Arild Yttri.
Morken er den eldste og Yttri kom inn i faget i 1988.
Norges Bank flyttet sin produksjon av sedler til utlandet (Danmark) p slutten av 90-tallet.
Seddelpressen er fremdeles intakt, men i hovedsak for trykking av frimerker for Posten.
Det er Yttri som har gravert vr 200-kroner seddel. Samt en mengde frimerker.
Han har en flottt webside her
http://arild-yttri.com/article.php?cat=1
Du burde ta en titt p hans kobberstikk og graveringer.

Det gravere en slik seddel er nitidig arbeid og hyst krevende.
Morken ble betegnet som en munk nr han satt der graverte, stirrende igjennom et mikroskop.

Tilbake til seddelen.
Frst litt fakta.
Se nye p 200 kroner-seddelen, for her finner du interessant forskningshistorie: Kristian Birkeland p forsiden og et kart over nordkalotten med utbredelsen av dagsnordlyset p baksiden.

200Bc550

I detaljene finnes en rekke sm henvisninger til en stor norsk naturvitenskapsmann som fikk betydning for hele det industrielle Norge.
Kristian Birkeland (1867?1917) var fysikeren som satte norsk nordlysforskning p verdenskartet. I sine arbeider var han langt forut for sin sin tid og forskningen hans fikk en renessanse nr vr tids satelitter kunne bekrefte hans teorier om strmninger i den vre atmosfre. Birkelandsstrmmer er blitt et faguttrykk for dette fenomenet i den vre polare atmosfre.
Nederst til hyre p 200 kroner-seddelens bakside er det en liten skisse av Birkelands forklaring av fenomenet som senere fikk navnet Birkelandsstrmmer.

200Bringer

Rett over 200 tallet p forsidens venstre kant sees en skisse av Birkelands "Terella". En liten modell av jordkloden som Birkeland brukte til eksperimenter med kunstig nordlys. Dette var avansert eksperimentalfysikk p denne tiden. Sammen med mlinger fra egen observasjonsvirksomhet ble grunnlaget lagt for Birkelands teori, som var den frste realistiske forklaring p nordlyset.

200Amodellklode


? Birkeland, Terella og nordlyset har vrt like viktig for vr forstelse av elektromagnetiske krefter i den vre atmosfre og nordlyset som Newton, eplet og mnen var for vr forstelse av gravitasjonskreftene, har nobelprisvinneren Hannes Alfvn sagt.
Birkeland arbeidet med mange forskjellige andvendelser av sin forskning. 59 patenter kom fra hans kreative produksjon: Mekanisk hreapparat, strmbrytere, herding av fett, redestillering og raffinering av uren olje, osv., osv. Birkeland mtte en av fysikkens nestorer p denne tiden, lord Kevin, og klaget sin nd om de sm forskningsmidlene han hadde til disposisjon. ? Gjr De som jeg, unge mann: Gjr en oppfinnelse og tjen en million, var svaret Birkeland fikk.

Et mislykket kanonskudd skaper historie
En elektrisk drevet kanon var patentet som skulle f strst praktiske flger. 6. februar 1903 demonstrerte Birkeland sin elektriske kanon i Gamle festsal p universitetet i Oslo. Tilstede var potensielle kunder og kjentfolk fra Kristiania. Prveskytingen mislyktes og endte i en enorm kortslutning og tillp til panikk. "Det var den mest dramatiske dagen i mitt liv ? med det ene skudd skjt jeg mine aksjer fra 300 og ned i null. Men prosjektilet satt i blinken!" fortalte Birkeland etterp.
Kortslutningen hadde imidlertid satt i gang nye ider hos Birkeland. I magnetfeltet fra den kraftige spolen i kanonen hadde lysbuen spredd seg ut i vifteform. I dagene etter arbeidet Birkeland intenst med lysbuens fysikalske egenskaper. 13. februar traff han Sam Eyde i en middag. En uke senere leverte Birkeland den frste patentsknad om bruk av elektrisk lysbue for kjemisk binding av luftens nitrogen. Birkeland var en handlingens mann.
Deretter flger slag i slag den kjente historien som frte til at Norsk Hydro ble stiftet 1905. Notodden Salpeterfabrikker var svidt startet. Men allerede i 1906 var regulr produksjon av salpeter i gang. Industrialisering av avansert eksperimentalfysikk var unnagjort p tre r. Resten av dette er norsk industrihistorie som pvirker oss alle idag.

I Birkelands himmelspor
Norge er fremdeles blant de store innen nordlysforskning. EISCAT-radaren utenfor Troms kaster stadig sine underskende strler opp i atmosfren, i lpet av neste r skal Svalbardradaren ogs settes igang. Da fr Norge en forskningsmulighet for fremme forstelsen av den vre polare atmosfre. Birkeland la grunnlaget, men nye oppdagelser ligger foran oss.

For 14 dager siden ble et helt nytt nordlysobservatorium tatt i bruk p fjellet like utenfor Longyearbyen p Svalbard. Her er det plass til minst 30 forskningsprosjekter samtidig. Bde norske og utenlandske nordlysforskere, romforskere og fysikere har ftt muligheter de lenge har drmt om.
Forskerne p Svalbard utelukker ikke at man en gang i fremtiden kan utnytte nordlysets energi. Utladningene er bare ca. 100 kilometer fra oss, nrmere enn gassfeltet Snhvit er terminalen i Hammerfest.
Nordlys er et vakkert skue i nordomrdene og opptrer nr partikler fra Solen treffer atmosfren rundt Jorden.
Et nordlysutbrudd kan inneholde mer energi enn hele Norges rlige energiforbruk.

Det var den siden av saken eller rettere sagt seddelen

Forskere som holder foredrag om sin Nordlysforskning sier at de har hele sitt manus i 200-kronerseddelen.
Der er alt forklart og i tillegg nydelig illustrert.

200Bc550

For en grafisk designer er her ogs mye hente.
Begge sider er fortellende illustrasjoner som viser naturfenomener. Kart og meridianer inneholdende mange mnstervarianter i kvadrater og stjerner.
P forsiden er det 20 forskjellige seks-kantede stjerner. Her er mange gode ideer til border og strukturer som du kan benytte som idegrunnlag til de fleste arbeidsomrder for en grafisk designer.

200Astjerner

En kan jo ogs gjre seg noen tanker rundt skriftsnittet som er brukt. Hva heter fonten, hvis den da i det hele tatt har et navn.
Den er i hvertfall en typisk seddelfont, som sikkert vil pvirke folk flest sin bevisste eller ubevisste oppfatning av fonten nr den blir brukt i en annen sammenheng.

Du kan jo prve hente ut noen detaljer fra denne s kjente og velbrukte seddel og se om du kan f gjengitt noe lignende i f. eks. illustrator.
Tror det kan bli mye flott design ut av det.
Om ikke annet er det ihvertfall god trening.


Inspirasjon og referanser

Etter en innholdsrik hst p Idefagskolen med mengder av av teknikk og data, satt jeg i romjula og tenkte p hvordan det siste semesteret p skolen skulle angripes. Dvs. hva skal vi legge vekt p og hva er vikitig for studentene f med seg. Gr riktignok og tenker p dette konstant slik at det hadde hopet seg opp ganske s mange muligheter. Har riktignok en fag- og timeplan flge, men det er mange mter gjennomfre den p.
Det blei litt mye og mtte finne rd.

Spurte snnen min om hva det var han mente var viktigst i lpet av de rene han utdannet seg som grafisk designer. (6 r)

Svaret kom yeblikkelig:

"Inspirasjon og inspirasjon og referanser og referanser." Og han fortsatte-

"Det betyr kunne historien om hvem og hva som hrer til hvor og nr. Og ikke minst, det kunne sette navn p ting og beskrive hva det er du ser, trekke paraleller og kunne fortelle noe vettugt om det."

Og-

"Den historien du skal lre deg er den du blir inspirert av".

Javel. Hm.

Heavy.

Det var jo ganske mye p en gang, men selvflgelig, han har jo rett.

Hadde akkurat lest om en ung norsk kunster ved navn Eivind Blaker. Han hadde et bilde p forsida av siste nummer av PlanB magasinet. Dette er ikke akkurat noe blad jeg leser regelmessig, men grep fatt i det p grunn av akkurat det bildet p forsida. Tenkte yeblikkelig p Roy Lichtenstein. I artikkelen inne i bladet str det ogs riktig nok lese at, joda R.L. er blant inspirasjonskildene til E.B.

Har ogs spilt noe Guitar Hero sammen med junior og kona i jula. Her ble Mouse and Kelly nevnt til stadighet. Vi er jo opptatt av design og det dukker jo opp en del plakatvarianter i det spillet. M&K var blant mine Poster Heroes p seksti og sytti-tallet, blant andre.

Rart med dette arkivet vi vandrer rundt med i huene vre.

Og slik er det stadig vekk nr det gjelder grafisk design og formgivning.

I hvertfall for meg.

Hvis jeg ser noe interessant begynner jeg ganske fort sammenligne med hva jeg veit fra fr.

Hva er det? Hvem er det? Hvor kommer det fra? Nr er det lagd? osv. Hvis det da ikke er noe helt nytt.

Det er det jo sjelden for de fleste stjeler noe her og noe der.

Slik er det vel med de fleste av oss. Prver koble med noe vi veit og kan noe om.

Men mengden av kunnskap er hyst varierende. Det kommer selvflgelig ut i fra den enkeltes interesse og hva det er som inspirerer oss.

Det sette seg ned pugge Historien om Grafisk Design blir for omfattende, men ogs meningslst. Det finnes opptil flere bker om emnet og selvflgelig en mengde skriverier p nettet. En annen ting er at det ikke finnes noen konsensus p historien til eller om Grafisk Design. Dvs. at forstsegpere har ikke blitt enige om hvordan den er eller skal skrives eller fortelles.

Jeg har jo noen referanser og bker om emnet, faktisk ganske mange, men nr jeg leser en bok som heter "Historien om Grafisk Design" hvor de fleste av mine helter er utelatt f.eks Milton Glaser, da er ikke den historien noe for meg.

En annen ting er jo det faktum at Grafisk Design er en kombinasjon av mange disipliner.

Alle med sin egen historie.

Historien om Typografi, Emballasje, Reklame, Kunst, Ismene osv.

Ved kaste et blikk i bokhylla finner jeg en mengde bker som favner over et vidt spekter av disipliner og fagomrder.

Meningen er jo f inspirasjon s hva er da vitsen med kunne kjenne til andre designere, deres stil og formsprk? Og rstall?

Svaret er ...referanser.

Hvordan skal du i det hele tatt kunne f en ide hvis du ikke har referanser?

Referansene vre er enten det vi husker eller har registrert p en annen mte.

(Skisseboka, bookmarks, oppslagsverk vi kan noe om og vet hvor vi finner osv.)

Du kan ikke f en ide hvis du er helt blank og ikke veit noenting.

Vi m bruke fantasien vr og den bestr av bilder og minner.

Jo mer bilder og minner, jo fler koblinger og ideer.

Jeg lrte en gang at fantasien er en sterkere kraft i oss en viljen.

Du kan ikke ville noe uten ha forestillingerr om hva det vil innebre gjre det.

Det ble bl. a. vist med eksemplet om det g p planken.

Forestill deg at du har en planke liggende p gulvet og blir spurt om du tror du kan klare g p den.

Ja, selvflgelig. Det burde g greit.

Hvis vi tar den samme planken og legger den mellom to hustak, 10 meter over bakken, tror du da det samme?

Vel, Nei.

Du tror du vil falle ned og trua p plankevandringen blir heller drlig.

Hva kommer det av?

Du har jo ikke gjort det tidligere.

Du har kanskje gtt p gulvplanken, men ikke den andre.

Hva fr deg da til tro at du vil falle ned?

Jo, fantasien.

Og det er fantasien som fr deg til ville noe, eller til ikke ville.

Eller trre.

Som for eksempel det holde p med design.

Vi danner oss bilder og forestillinger ut i fra det vi har i form av minner.

De, kan ofte bli feil, men ogs meget riktige, nr vi tenker kreativt.

Jeg ble ogs fortalt, i denne sammenheng, at...

Underbevisstheten kan ikke skille mellom opplevde, tenke eller drmte tanker og minner.

Og det kan jo vre temmelig skummelt.

Kan underbevisstheten virkelig herje vilt med alt jeg tenker?

Ja, den kan visst det.

Jeg forestiller meg ting jeg ikke har opplevd, men har en realistisk forestilling om at de er reelle.

Hva har s dette med Grafisk Design gjre?

Svaret m bli .... Referanser.

Jo fler referanser, jo verre eller bedre blir det.

Dette br vi helst ha p stell og tanken om en oversikt er derfor relevant.

Hva veit jeg, hva tenker jeg, og hva kan jeg gjre ut av det i akkurat denne sammenhengen?

Skreiv for en tid siden om det f ideer i en lrebok for videregende skole.

den heter Mediedesign, utgitt p GAN forlag.

N sltt sammen med Aschehoug forlag.

Et kapittel gr s her:

Hvor kommer ideene fra?

Ideer oppstr nr som helst og hvor som helst, bde nr vi aktivt sker dem, eller nr vi aller minst tenker p dem.

Ideer er resultatet av mange faktorer.

Noen av disse kan vre:

- din egen fantasi (der har vi det igjen, som nummer en), kreativitet og selvtillit.

- din faglige erfaring

- ting du har sett og hrt (referanser)

-Alle har et uendelig antall bilder og inntrykk lagret i underbevisstheten. (Oops).

Disse pvirker deg og danner grunnlag for ideer.

- en oppgaveorientering fra en oppdragasgiver (eller fra en lrer)

- arbeidsmiljet du befinner deg i.

- synspunkterr og kommentarer fra kolleger.

Du m pne for ideene, slippe dem til, lytte til dem, gi dem samme stemme, skrive dem ned eller tegne dem, gi dem mulighet, plass og tid til utfolde og utvikle seg.

Ut i fra det jeg veit, er det et fakum at jeg ikke er i stand til bre p alt i hue.

Jeg m arkivere det et eller annet sted.

Bker er en god ressurs. Bla i dem og memorerer hva som er hvor.

Da er det nok for meg vite om boka og hvor jeg har den.

Jeg kan ta boka til Mouse & Kelly og se det om igjen.

Jeg kan ta boka til Antonio og se p akkurat den streken jeg veit finnes der.

Fordi det er kanskje det jeg er ute etter i forbindelse med det prosjektet jeg jobber med akkurat n.

Jeg kan f. eks ha arkivert noe om detta temaet under noen av mine bookmarks p internett.

Eller jeg kan erindre at jeg har tegnet ned noe lignende som det jeg tenker n i en skissebok fra...hmmmm... 1984. osv. osv. osv.

Referanser og referanser og referanser.

Skreiv forresten ganske mye den gangen om det f ideer.

Artig se at det fremdeles str p trykk.

Bkene str i bokhylla i klasserommet.

Opptil flere av dem.

Her kan du lese om det komme i kreativt humr og hvordan du kan bygge opp en scrapbook.

Jeg snakker ikke her om den scrapbooken du kan kjpe deler til i hobbybutikken,

men en med blanke ark, inneholdende ideer og tanker fra ditt eget hue.

Vel, tror jeg skal skrive litt historie allikevel.

Slik at vi kan f litt kjtt p beinet.

Eller?...

Kanskje dette burde bli en oppgave p nyret.

F en oversikt over vre inspirasjonskilder.

Med kommentarer og eksempler.

Historien du skal kunne er den du blir inspirert av.

Du kan gjerne lne, men da m du i det minste tro at du gjre det bedre.

Nei, hva.... en Mrkesluker

I disse juletider er behovet for mrkeslukere stort.
Vi bruker dem spesielt mye til holde det lyst i huset og i de senere r, utenfor huset.
I dag, 22 desember, vender sola og vi gr lysere tider i mte.
Fantastisk.
Vi er i det mrkeste dgnet p ret og behovet for mrkeslukere er p sist strste.
Jo mer mrke vi vil ha vekk, jo fler mrkeslukere trrenger vi.

Vi har alle opplevd at en mrkesluker ikke orker mer.
Da blir rommet rundt den yrblikkelig fylt med mrke og det blir nitrist.
derfor har vi hundrevis, tilogmed tusenvis av mrkeslukere rundt oss i disse juletider.
For, jo mer mrke vi klarer sluke, jo koseligere blir det.

En mrkesluker blir ddsvarm nr den holder p.
Det merker du fort hvis du tar p den.
I lpet av jula opplever vi ofte at en mrkesluker dr. Det ertrist.
Du kan se at en mrkesluker er dd ved at den blir sort p innsiden og du kan hre partikler skrangle innenfor nr du rister p den.
Det er materialisert mrke.

God Jul p dere alle.

3 kriterier p god design

Her har du 3 kriterier p god design

1 Du m syntes at det er stygt frste gangen du ser det.
2 Det er enten rundt eller s er det firkanta.
3 Du fr vondt i hue eller ryggen etter ha brukt det i en uke.

Nei, hva.... Et r som hund p Idefagskolen - Annonse 1997

I 1997 fikk jeg beskjed om lage en annonse for skolen som skulle i en riksdekkende avis. En helsides annonse i sort-hvit som skulle vre ferdig til i morra.
Leita etter et egnet blikkfang og fant en dalmatiner.
Grubla en stund over hva slags tekst som kunne passe her og fikk etterhvert en glimrende ide.
Det syntes i hvertfall jeg da.
"Hva med et r som hund p Idefagskolen".
Bikkja hadde jo bndet i munnen og var klar for tur og nye opplevelser. Den burde gjre susen tenkte jeg.
Det var ingen andre p skolen konferere med s jeg sendte den rett i trykken.
Saft suse....
S mye kjeft kan jeg ikke huske ha ftt noen gang. Vi hadde jo en ganske s hissig og bestemt skole-eier den gangen.

AnnonseHund1997

Men, heldigvis.
Annonsen fikk mye oppmerksomhet og mange nye studenter til skolen. Jeg syntes fremdeles den er bra.


Nei, hva...

Mens jeg lagde annonsen som jeg la ut igr, kom jeg til tenke p hvordan annonsene var fr i verden. Fr vi hadde web. dvs. Webben hadde eksistert i et par r, men det tok litt tid fr vi fikk grepet p det nye mediet.
I begynnelsen behandlet vi trykksaker og web likt med tanke p innhold. I dag kan vi henvise til webben og publikum kan lese der.
Her er en annonse fra 1996.

annonseutbrent1996

Lekkert.
Annonsen ble laget av en elev p Grafisk design ved navn Tom Erik Paulsen. P siden kan du ogs se at det var viktig f sagt at illustrasjonen "WIZARD" var laget i Photoshop.
Her ser du ogs et eksempel p hvor mye tekst det var i annonsene. Glupe ord og utsagn som du bruker et kvarter p lese.
Tvetydigheten i tittelen var ogs et vesentlig poeng her.
Men, vi fikk studenter den gangen ogs.

.
  • Her er annonsen i pdf-format

  • En annonse for Idefagskolen

    Brukte grsdagen p lage en annonse for skolen. Den skal inn i studieguiden og dekke en halv side.




    Studieguiden07c550





    Fikk et bilde som s slik ut

    studeikatalogen
    og en del tekst.
    "Hva med et r p Idefagskolen i Tnsberg? Her kan du la din kreativitet og inspirasjon utvikle seg, med mange utfordringer gjonnom et intensivt skoler osv. osv.

    Det ble temmelig knotete og vanskelig f dette p plass. Valgte beskjre bildet midt p midja til personene og la bena komme ned. Kuttet teksten til to korte oppfordringer. Ingen adresse, kun web og logo.



    Visualisering av ideer og mellommenneskelige prosesser og synergieffekter i et gruppearbeid.

    Motivene for delta i en gruppe kan vre hyst forskjellig og varierende. For at gruppa skal kunne fungere optimalt m deltakerne kunne samle seg om noe som er felles uansett overordnede og ml og hensikter. Det optimale burde vrt en felles visjon. Slik vi ser mange bedrifter har. Slike visjoner tar det imidlertid lang tid komme frem til og de fleste klarer det heller ikke uten profesjonell hjelp.
    Vi vet ogs det at visjoner springer ut av drmmer. Det f medlemmene i gruppa til drmme det samme er meget vanskelig. Vi veit jo alle hvor vanskelig det er bestemme seg for hva en skal drmme. Det nytter ikke.

    Det derfor enklere og mer sannsynlig at gruppa kan tenke ut og samles om en felles ide.
    For gjre ide-arbeidet mer effektivt og frodigere finnes det forskjellige arbeidsmetoder og teknikker for komme frem til den optimale ideen. Den mest kjente er "Brainstorming". Her i landet ogs kalt for idedugnad. For f et bedre grep om arbeidet, og forstelse for prosessen i en slik dugnad, kan det vre en fordel fremstille dette billedlig. Vi begynner med det enkle.

    Her ser du en grafisk fremstilling av en student:




    http://www.nettkringkasting.no/~wictor/ideblogg/flash/sortmask1.swf

    15.des.2007

    frogman1frogman2

    COMPOSITING PROSJEKT

    I lpet av uke uke 47, 48 og 49 hadde vi et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med Mediedesign, TV-produksjon og
    3D Animasjon her p Idefagskolen.
    Studentene ble fordelt i 4 grupper med ca 8 studenter i hver.

    Oppgaven var vid:
    Lag en filmtrailer p ca 1 minutt til en tenkt kommende film.
    Sjl var jeg en smule betenkt over at mine studenter p Mediedesign skulle bruke 3 av sine dyrebare uker p dette prosjektet. Vet av erfaring at s lenge det dreier som et tverrfaglig prosjekt som innkluderer film s blir det mye arbeid p TV produksjon og mindre p de andre avdelingene.
    N styrer riktignok de enkelte gruppene dette selv i og med at de har full kontroll over ide og konsept.
    Det kunne jo like gjerne vrt en animasjonsfilm som liveopptak.
    Da hadde nok fordelingen blitt annerledes.

    Det ble litt i den retningen jeg trodde, mye p TV og noe mindre p de andre avdelingene, men ikke s skeivt som fryktet.
    Det ble ogs ganske forskjellig i de enkelte gruppene.

    Bakgrunnen for prosjektet er den stadige endringen i de forskjellige fagomrdene. Dette vesentlig styrt av den teknologiske utviklingen innenfor program- og maskinvare. P Mediedesign sitter vi idag med eminent programvare for redigering av film, animasjoner, spesialeffekter m.m. og det samme gjr de p de andre avdelingene. Og studente jobber over hele det tilgjengelige arbeidsomrdet. Behovet for folk som kan compositing er ogs stadig kende. Det dreier seg da om kunne beherske programmer som AVID, Final Cut, Shake, After Effects m.m. samt programmer for lyd og bilde.

    Komposisjonen, fortellingen, dramaturgien, grafikken og typografien m ogs vre p plass.

    Her ble det mye bra.

    Jeg laster opp filmene i morgen.

    Sammen med noen kommentarer til bildene som flger her.


    FROGMAN



    frogman1

    frogman2

    frogman3

    frogman4

    frogman5

    frogman6

    frogman7

    frogman8

    frogman9

    frogman10

    frogman11

    frogman12

    Froggen er laget, animert og rendra av Andreas Ln p 3D Animasjon
    Her er p ideweb.com kan du se hvordan har har gtt frem
  • IDEWEB



  • ASI TNSBERG
    stedsinvistigatorene
    asitonsberg1

    asitonsberg3

    asitonsberg5

    asitonsberg6

    asitonsberg7

    asitonsberg9

    asitonsberg10


    asitonsberg11


    asitonsberg12

    asitonsberg15

    asitonsberg17

    asitonsberg18

    asitonsberg19

    asitonsberg20

    asitonsberg21




    HAPPY PLACE

    happypalce1

    happypalce2

    happypalce3

    happypalce4

    happypalce5

    happypalce6

    happypalce7

    happypalce8

    happypalce9

    happypalce10

    happypalce11

    happypalce11b

    happypalce12




    TEGNET

    tegnet1

    tegnet2

    tegnet3

    tegnet4

    tegnet5

    tegnet6

    tegnet7

    tegnet8

    tegnet9

    tegnet10

    tegnet11

    tegnet12


    Nei, hva... en lydsuger

    Morsomt med Juleprosjekt p Idefagskolen. Nisser, julestsj og gira stundenter over alt. Mye moro, men vi m ogs passe p f med litt teori oppi det hele.

    Det skal vre visninger i auditoriet frstkommende onsdag. Da skal det fremfres "live" i salen.

    Da er det visse ting en br ha klart for seg.

    Vi har alle opplevd hvor ille hyt og skranglete det hres ut nr f .eks et band spiller i et tomt lokale. Lyden blir bedre etter hvert som det kommer folk. Noen kaller det for publikum, men faglig og teknisk sett er de "lydsugere".

    Nr en lydsuger stiller seg foran bandet vil vi merke at det skjer noe med lyden. Kanskje ikke s mye med bare en, men etterhvert som flere kommer til skjer det noe radikalt. For det frste blir lyden lavere, men den blir faktisk ogs bedre. Det er fordi lydsugerne har sugd opp de mest skranglete og brke lydene. Det er i hovedsak de lydene som lydfolket (miksern) har minst kontroll p fordi de gr veggimellom.

    P et bestemt punkt blir lyden helt perfekt. Det er nr lydsugerne suger s mye lyd at lydbildet endres til bli riktig.

    Nr lydsugerne etterhvert blir fulle av lyd begynner de hoppe opp og ned samtidig som de skriker og roper hyt til hverandre.

    Det kommer av at de etterhvert m kvitte seg med overfldig lyd.

    Vi m huske p at det er de som har sugd opp de mest skranglete og ukontrollerbare lydene.

    Hvis det kommer for mange lydsugere s dabber lyden av.

    Da m vi enten skru opp lydkilden eller stenge dra.

    Hvis vi m stenge dra s er det ogs en grei indikator p at n er det fullt.

    Vi m jo ogs ta hensyn til som de kommer seint.

    Det er jo for kipt komme p konsert hvor all lyd allerede er oppsugd.

    Husk det.

    Nei, hva.... er det vi har gjort?


    Hvordan i all verden skal jeg klare henge med her da?
    Satte meg til frste kvelden vi fikk blogg p skolen for lese og kommentere. Alt og alle kunne n f sin egen blogg. Og de fikk og gjorde de ogs.

    Begynte kommentere noen innlegg, men fant fort ut at kommentarene mine blei anonyme. Og det kan de jo ikke vre. Spesielt ikke fra en lrer. Brukte derfor noe tid for finne ut av det.
    I mellomtida kom det opp 10 nye blogger og 30 nye innlegg.

    Hadde liksom ambisjoner her. Det kunne flge med og ikke minst hive inn en kommentar med en viss hyppighet. I stedet gr det timer til lesing og glaning p f. eks visualisering av lydblger.

    M innrmme at den ene halvdelen fungerer perfekt etter hva jeg hadde forestilt meg.
    Masse skriverier og innlegg.
    Mye fin og interessant blogging av studentene. Stort engasjemant og hy aktivitet. Kjempekult.
    Men det kommentere og skrive noe sjl er en utfordring.

    Skulle jo bruke denna bloggen til enn mer foring med lrerike og fagrelaterte skriver som f. eks.
    "Hvorfor fremtiden ser bedre ut jo fjernere den blir",
    og andre forklaringer.

    For ta det etterhvert.
    Oops. Der kom det enda flere innlegg gitt.
    Og med et actionbilde av Mikael i lydhula.

    Flotters.



    Nei, hva.... gruppearbeid?!

    Visualisering av ideer og mellommenneskelige prosesserog synergieffekter i gruppearbeid.

    I morgen er det i gang med rets juleprosjekt. Allerede. Vi skal arbeide i grupper og tenkte det kunne vre greit med noen gode rd.

    Motivene for delta i en gruppe kan vre hyst forskjellig og varierende. For at gruppa skal kunne fungere optimalt m deltakerne kunne samle seg om noe som er felles uansett overordnede og ml og hensikter. Det optimale burde vrt en felles visjon. Slik vi ser mange bedrifter har. Slike visjoner tar det imidlertid lang tid komme frem til og de fleste klarer det heller ikke uten profesjonell hjelp.
    Vi vet ogs det at visjoner springer ut av drmmer. Det f medlemmene i gruppa til drmme det samme er meget vanskelig. Vi veit jo alle hvor vanskelig det er bestemme seg for hva en skal drmme. Det nytter ikke.

    Det derfor enklere og mer sannsynlig at gruppa kan tenke ut og samles om en felles ide.
    For gjre ide-arbeidet mer effektivt og frodigere finnes det forskjellige arbeidsmetoder og teknikker for komme frem til den optimale ideen. Den mest kjente er "Brainstorming". Her i landet ogs kalt for idedugnad. For f et bedre grep om arbeidet, og forstelse for prosessen i en slik dugnad, kan det vre en fordel fremstille dette billedlig. Vi begynner med det enkle.

    Her ser du en grafisk fremstilling av en student:

    sorteprikker1




    Som du ser er dette en statisk, intetsigende mrk masse hvor ingenting skjer. Det er i tillegg meget vanskelig drive gruppearbeid med seg selv.
    En sort firkant som symbol er jo riktignok kraftige saker, men det er ikke symboler det dreier seg om n. Det er ideer. Vi vet vi vil komme frem til noe, men vi vet ikke hva. Det vet forsvidt heller ingen andre i utgangspunktet, for det er kjemien i gruppa som gjr at den enkelte kan komme med stadig nye og til sine tider hyst overraskende ideer.
    For finne ut av det er s m det settes i gang en prosess som gjr at innholdet kommer til syne eller materialiseres til noe som kan tolkes av andre. Det trenger ndvendigvis ikke vre ord, men ogs fakter og lyder eller noe annet. Det beste er om det er en ide eller et fragment av en ide for det er jo det vi er ute etter.

    Hva skjer hvis vi tilfrer en student til, som her:


    sorteprikker2




    Et grtt felt kommer til syne mellom de to sorte flatene. Det er blir en slags kontakt som skapes mellom de to nr det kommer nr nok inntil hverandre. Det skapes et energifelt som som setter den enkelte i stand til tenke noe som hver enkelt ikke fikser tenke aleine, eller ikke visste at han eller hun tenkte p i det hele tatt. Det er imidlertid fremdeles ganske labert s hvis vi tilfrer dobbelt s mange studenter, her hele 4, s ser vi at det begynner skje noe.



    sorteprikker2a







    Det blir et klart felt i krysningspunktet mellom de fire. Det er dette lyse feltet som er interes-sant. Grunnen til at det blir klart er at her oppstr det et slags vakuum. Et energifelt som tiltrekker seg alles oppmerksomhet. P den mten s blir tanker og ideer sugd opp i tomrommet.
    For f satt igang den virkelige gode prosessen tilfrer vi ytterligere noen studenter i gruppa. Det er n vi tydelig kan se at det har kommet i gang en prosess.

    sorteprikker2b







    Vi ser klart og tydelig at her er det er noe p gang. Ting kommer og gr i tomme intet. Det skyldes at energien som generes fra hver tanke den enkelte student tenker blir til en ny tanke eller ide i det yeblikk dette slippes ut i de forskjellige feltene. Ideene kan vi se i form av dotter som popper opp stadig hyppigere i mellom aktrene. Det vi ser er nyklekte ideer. Det som er ganske spesielt i denne prosessen er det faktum at nr en av deltakerne fr en ide, da fr yeblikkelig en eller flere andre nye ideer sprunget ut av den frste. Det til tross for at ingen ndvendigvis skjnte den frste.

    Det kan imidlertid vre vanskelig finne hvilken som er den beste, eller den gode ideen. Aller minst bli enige om hvilken det er. I tillegg s skjnner den enkelte etterhvert at ingen har skjnt ideen. Da kommer det forklaringer i tillegg til ideen.
    Problemet som kan da oppst, er er at det glipper.
    Det som skje her er at noen, eller kanskje til og med alle medlemmene i gruppa, plutselig forandrer seg og begynner oppfre seg annerledes. De kan vise seg fra en helt annen side. De kommer opp med noe helt annet, noe helt nytt. Det kan til og med virke som om det er noen ekstra personer med i gruppa. og prossessen kan ta helt av. Her kan det vre enorme muligheter for finne den optimale ideen, men tingene kan ogs komme helt ut av kontroll.

    Her ser du ideer med forklaringer og kommentarer:





    sorteprikker3a





    Det er viktig holde hodet kaldt og srge for f samlet ideene og og ikke minst holde p gruppa. Det er som regel p dette stadiet at det kan bli for sterkt for noen og at de rett og slett ikke orker mer, og gr.

    I denne situasjonen er det kanskje best begynne p nytt eller samle noe av det en har kreert s langt i prosessen og jobbe videre med det. Det en absolutt ikke br gjre er ske rd og veiledning hos profesjonelle eller slippe prosessen ut i omgivelsene.
    F. eks. begynne sprre andre om hva de syntes om det her eller kanskje det der osv.
    Det er kjempedumt for da vil flgende skje.


    sorteprikker3

    Her ser du et eksempel p en prosess som har kommet ut i omgivelsene.

    Det popper opp ideer, forslag og kommentarer i hytt og pine. Aktiviteten er hy og det diskuteres og prates med stort engasjement. Da kan det bli mye ta tak i. Dette skjer ofte i nringslivet og i strre organisasjoner hvis man spr andre om hva de mener. Det er da en srdeles krevende oppgavende gripe fatt i noe vettugt . Ideer og forslag kommer og gr i et stupende kjr. Hvis man p dette stadiet holder p for lenge er det stor fare for at en kan bli syk i hodet.

    Det er best slutte mens ideen er god. Det som er litt nedtur er at det som regel viser seg vre den frste. Grunnen til det er at i begynnelsen av en idedugnad er medlemmene i gruppa litt usikre p de andre, men etterhvert s er de ikke helt sikre p det lenger.
    Uansett er det greiere jobbe med en ide i stedet for f alle til skjnne en visjon de fikk ett eller annet sted i prosessen.


    Lykke til!


    Velkommen til min blogg!

    Dette er min frste post p blogg.no. Jeg kan endre den hvis jeg gr til arkivet. Akkurat n er jeg opptatt med finne ut hvordan man bruker bloggen. Kanskje legger jeg inn en webprofil p siden her. Kanskje lager jeg min egen header. Kan hende legger jeg ut poster med bilder og video, eller jeg blogger fra mobilen.

    Den som venter fr se. Forelpig, hvis det er noe mer jeg lurer p, kan jeg g til forum.blogg.no eller hjelp.blogg.no.

    Hvis jeg vil ta meg en pause i arbeidet og finne andre blogger, tar jeg meg en tur til bloggrevyen eller sjekker ut hva de holder p med p miniblogg.

    Vi blogges!

    Wictor Leonard Faanes

    Wictor Leonard Faanes

    Fra: Horten

    Fdt: 1949

    Lrer p Idefagskolen siden frste dag i august 1990. Utdanna dekoratr og Grafisk designer.

    Mer...

    .


    hits