.
.

JAVA og annet

Vi skal å lage websider i noen uker framover nå.

Da er det greit å vite om hvilke muligheter vi har i tillegg til Html, CSS og DIV-tags.

Har plukket ut et par Java-script som forhåpentligvis vil gi mersmak.

Har lagt de ut på en side (som forøvrig er bygget opp med kun Divver) som sier noe mer om hva det dreier seg om.

 

Her finner du websida

 

Og her den samme, men med en widgett til bloggen min i tillegg

 

Pen Tool anno 1980

Kom til å tenke på den gangen jeg prøvde å lære meg Pen Tool.

Tok fram en tusj-tegning fra 18. april 1980.

Det er en øvelse i bruk av forskjellige penner og pensler.

Haka (skjegget) er tegnet med en Bambu-penn.

Panna og øynene med en stål-penn.

Resten med forskjellige typer pensler.

Strekene i jakka er med flat pensel, noe også i håret blandet med rund pensel.

Hatten er med tørr flat-pensel.

Lurer på om jeg klarer å male de strekene med  Wacom-penna mi.

 

klovntusj900

 

Her er et nærbilde av hatten.

Det andre bildet har jeg gjort mørkere i Photoshop.

Scannern kræsja og måtte bruke kamera.

 

klovnhatt

 Prøv - tegn - det er god trening.

En 3D-Animasjon

Hei til dere på 3D.

Det er ikke nødvendigvis teknikk og kvalitet det må dreie seg om,

men ideene.

Denne filmen ble vist på SVT1 i går kveld.

 


Filmen ble laget som semesteroppgave av Matthew Walker på International Film School Wales - University of Wales, Newport.

Den har fått en haug med priser bl. a. Public Choice 2006 - British Animation Awards.

 

Her er synopsis og noen facts

 

Oppgave - Inspirasjon og referanser

Mine skriverier om inspirasjon og referanser måtte selvfølgelig lede til en oppgave for studentene på Mediedesign.

De fikk den på mandag. 

Først veldig stille, så noe grubling, deretter utrolig mye energi og aktivitet.

Rart med hva som skjer når vi begynner å grave litt i oss selv.

Nå er de helt i hundre og jeg gleder meg virkelig til å se hva de kommer opp med.

 

Her er oppgaven de fikk som må leveres på onsdag:

 

Oppgave Uke 2 Inspirasjon og referanser

 

Henviser til artikler (blogger) som jeg har skrevet om Inspirasjon og Referanser samt om diverse designere og kunstenere. 

 

Denne oppgaven har som mål at vi skal

1 Få kjennskap til diverse stilarter - Historie.

2 Få kjennskap til diverse kunstnere, designere, illustratører osv,

3 Bli bevisst på hva og hvem som inspirerer oss

4 Kunne gjøre arbeider som viser spor av/speiler disse kildene.

5 Ha tilgjengelig kildemateriale for senere bruk.

6 Bli gode på design.

 

Vi må derfor gjøre noe praktisk arbeid som vil innebære å samle informasjon om emnene og registrere dem i en eller annen form.

Vi skal også gjøre dette presentabelt i f. eks. trykk, web, blogg osv.

 

Vi må gjøre materialet vi samler inn også tilgjengelig for de andre i klassen.

I praksis vil det si at hvis dere har noen inpirasjonskilder felles er det kanskje lurt at dere blir enige om hvem som tar hva og legger det ut for deling til andre.

Vi vil nok ganske fort se at det kan bli mange kilder vi vil ha med når vi tenker oss om. 

 

Vi må også i felleskap bli enige om hvordan vi best presenterer og arkiverer dette slik at vi alle har mulighet for å gå tilbake til kildene i ettertid. 

Dere har jo alle fått en ganske effektiv og bra blogg hvor dere kan legge ut mye forskjellig. Her kan dere lage kategorier med f. eks din portfolio, inspirasjonskilder, temaer som typografi, grafisk design, web osv.

 

Oppgavene er:

1. lag en presentasjon av 6 stk. inspirasjonskilder. Det trenger nødvendigvis ikke være personer, men også annet som ting, natur, kultur, skrift, design m.m. (Sjøl skrev jeg noen ord om pengesedler som en av mine inspirasjonskilder). 

Skriv om dem samt noen ord om hvorfor de inspirerer deg. Gode ordvalg og beskrivelser kan være bra å ha med seg når du seinere skal selge inn arbeidene/ideene dine.

 

2. Presenter 6. forskjellige "ismer" (stilarter) som du er opptatt av/liker. f. eks, Kubisme, Pop Art, Grafitti, Punk osv

 

3. Lag 4 stk forskjellige arbeider som viser spor av/speiler inspirasjonskildene dine. Her velger du selv hva du skal lage og hvilken teknikk du vil bruke.

Et design, plakat, webside, illustrasjon, skriftsnitt, dekorsjon, mønster, animasjon osv. 

OBS - det skal være 4 forskjellige både i stil og uttrykk.

 

4. Du skal levere alle arbeidene på bloggen din og legge linker til bloggene din her på Ideweb. Du kan også legge arbeidene dine her og selvsagt hvor du vil ellers som f. eks. på dine egne websider. 

 

Noen av dere har vært igjennom dette tidligere og lagt det ut på sine egne websider.

Dere kan da komme med noen tillegg eller utvide det dere allerede har med tekst, bilder etc.

 

Arbeidene skal ligge tilgjengelige på bloggen din og ideweb.com innen torsdag 17. januar kl 09:00.

 

Lykke til

Wictor

Noen ord om Grafisk Design 2007 og 2008

GRAFISK DESIGN HISTORIE - Noen uttalelser om 2007 og 2008

"Neste års (2008) stiltrend kan du oppsummere med at Antoni Gaudi's arkitektur møtte Bauhaus og Art Deco." 
Denne uttalelsen av Pietari Posti, illustratør, Barcelona, står å lese i januarutgaven av Computer Arts 2008. 

Han sier mye annet også sammen med en del andre designere som uttaler seg om fremtiden.
En ting er sikkert, og det er at 2007 ikke vil gå inn i historien som et stort designår.
Michael Wolff sier bl. a.:
"Den mest iøyenfallende er en fastlåst og kjedelig stil hvor stadig flere arbeider likner på hverandre.
Det har vært et uår for originale ideer og et overskudd på flinkhet.  Grafisk design har blitt et dovent rituale hvor til og med websider blir mer og mer like hverandre. Kreativitet trekker seg tilbake inn i en verden med merkevarebygging, overraskende uvitenhet, intellektuel latskap, lettvinthet og utålmodighet, stort press og forfengelighet, i en selvgod og kjedelig tilværelse." 
Og han fortsetter-
" I en verden hvor prosess og profitt står høyere i kurs enn autentisk kvalitet som resulterer i en uinspirerende og grunn tilstand."

Alle er riktignok ikke så negative som Michael Wolff, men de er alle enige om at vi trenger sårt til noen endringer. 

Benjamin Cox, Central Illustration Agency i London sier -
"Jeg er overrasket over hvordan visuelle stiler som ser skikkelig slitne ut klarer å holde fast. Vectoriserte grafiske mønstre og blomstermotiver i myke feministiske paletter bør ta noen skritt videre. 
De er for det meste dekorasjoner uten substans."
"Jeg opplever en gjenoppblomstring av populæriteten av de håndlagde kunstverkene - maling, trykk og den håndtegnede strek, komme tilbake nærmest som en hevn."
Dette til tross for at slike tradisjonelle media kan kopieres i en digital verden.
Dette skyldes nok mye at folk flest ikke lenger blir dødsimponert over overdådig datagrafikk.

Ian Anderson, Designers Republic, Sheffield sier -
"Det blir mindre kurvede og hvirvlende dekorstuff og mer gla-punk attitude.  Det blir nødvendig å tenke mer før en gjør noe - og smartere måter å gjøre det på -  som nok er dårlig nytt for alle de "Candy-surfing" designerne der ute. 
Hva han nå måtte mene med det.

Folk flest blir ikke lenger særlig imponert over datagenerte greier, som de veit de kan klare å lage i Photoshop eller Illustrator eller hva det måtte være på egen hånd. Også naboen din har programmene som skal til i dag for å kunne gjøre noe spektaktulært. De vet følgelig også at dette er en øvelse de selv kan klare å gjøre - hvis de holder på lenge nok.

Tiden er tydeligvis kommet for å gjøre ting mer menneskelig. Det å kunne gjenkjenne en mennesketegnet blyantstrek, for eksempel. 

Xavier Oon, CRITICA
Publikum vil ha følbare produkter som CD-covere og tidsskrifter som de kan holde i hendene sine. Folk samler på flotte LP-covere og postere, men aldri splashy websider."

Samler du på websider - for evig og alltid?
I tilfelle - hvordan?

Oppgave Mediedesign Uke 2 2008

Da er vi i gang med et nytt semester på Mediedesign.
Tenkte vi skulle begynne med det vi liker aller best, nemlig design.
Har lagt ut en aldri så liten oppgave på ideweb.com.

Les og og grip blyanten.

Piet Mondrian

GRAFISK DESIGN HISTORIE - Piet Mondrian

Det første vi gjør på nyåret er å se en film om Piet Mondrian og hans virke. Det gjør vi vært år her på skolen.
Det er fint å starte året med litt inspirasjon.

Piet Mondrian var hverken grafisk designer eller typograf, han var maler.
Rettere sagt kunstmaler og er idag regnet som den tredje store nederlandske maler
ved siden av Rembrandt og van Gogh.
Han ble født i Amersfoort i 1872 og døde i New York i 1944.
Han startet med realistiske landskapsmalerier, spesielt vann/bølger og trær, men arbeidet seg fort over i den abstrakte stilen.

Mondrian-red-tree


Mondrian-grey-tree


mondrian_line_and_color

mondrian_tt


Mondrian var en av grunnleggerne av tidsskriftet De Stijl. Det ble utgitt i 1920 årene og hadde en gjensidig påvirkning med Bauhaus-skolen for den tids utvikling innen arkitektur, malerkunst og formgivning.
I ettertid vet vi at Piet Mondran fortsatte å skrive og la seg stadig nærmere opp til den teosofiske filosofien. Folk som har studert skriftene, hvor han søker etter Gud gjennom spesielle prinsipper i naturen for å finne dets grunnleggende former, forstår desverre ikke et spøtt av det han skreiv og betegner det nærmest som rent sludder og vås.


mondrianBilmDame

Om ikke hans skriverier satte spor etter seg gjorde derimot hans malerier det i stor grad. Spesielt har det påvirket mange designere på forskjellige områder, da spesielt grafiske designere og.........billakerere?

Archibald Knox

GRAFISK DESIGN - HISTORIE Archibald Knox (1864-1933)

Illustrasjonen du ser her er tegnet i 1916. I den korte historiefortellingen jeg hadde i går nevnte jeg spesielt designerens streben etter forenkling og renhet, det å kaste av seg den victorianske hammen, var det som var gjeldende på denne tiden. Men ikke for Archibald Knox.

ArchibaldKnox

Illustrasjonen ble gjort til en bok som heter The Deer Cry. Teknikken var sirlig nedtegnede blyantstreker som han fylte med akvarellfarger. Han var meget opptatt av keltisk kunst og kultur og alt han gjorde bar preg av dette.
Det er ikke vanskelig å se at Archibald Knox var en stor inspirasjonskilde for psykedelia-stilen på 60-tallet.

Archibald Knox var kunsthåndverker og er mest kjent for dekorasjonsarbeidene han gjorde i varemagsinet Liberty's i London. Her lagde han en mengde sære metallarbeider. Han er ikke så mye kjent for sine illustrasjoner eller kalligrafiarbeider som du forøvrig kan se i museet i Douglas på Isle of Man.

Som kalligrafist lagde han en mengde arbeider på 20-tallet hvor tekst og ornamenter var vevd i hverandre. Han hadde inngående kjennskap til gamle keltiske mønstre som alltid gikk igjen i hans arbeider. Vi kan se mange spor etter Archibald Knox i grafisk design, typografi og illustrajoner fra seksti-tallet og frem til i dag.

Selv syntes jeg hans arbeider er meget fasinerende.
Kanskje mest fordi jeg aldri har klart å lese det som står der.







Litt historie - TYPOGRAFI



Som nevnt tidligere består Grafisk Design av mange disipliner og et vidt spekter av fagområder.
Har følgelig tatt for meg noen av disse og skal her forsøke å gi en viss oversikt - sett fra mitt ståsted.
Aller først -TYPOGRAFI

Når jeg som grafisk Designer på syttitallet og åttitallet fikk tilgang til en computer som kunne sette tekst skjedde det noe. Ikke bare med meg, men med typografien generelt for ikke å snakke om samfunnet i sin helhet. Fra å være et sært fagområde for i hovedsak typografer, ble plutselig interessen for og bruken av typografi og dets funksjon nærmest allment.
Det ble moderne.
For ca 20 år siden kom Apple og Amiga med datamaskiner som gjorde typografi tilgjengelig hjemme.
Etterhvert forsto vi at disse bokstavene som ble kalt fonter faktisk var tegnet av formgivere. Skriftdesignere som tidligere hadde levd i det skjulte kom frem i lyset og de ble diskutert og lært om. De var ikke lenger anonyme teknikere eller rettere sagt, kunsthåndverkere med trykk på håndverk, men velkjente designere med egne agenter, websider, blogger, bokutgivelser og ikke minst, fans.

De første som kastet seg over datamaskinens muligheter og gjenoppdaget typografien var grafiske designere.
I dag holder de fleste på med typografi i en eller annen form, mer eller mindre. Vi har vel alle fått et eller annet skriv levert eller tilsendt, hvor avsenderen har gjort mer eller mindre vellykede forsøk på å lage et slags design.

Det er ikke lenger bare skrevne ord, men typografiske tilnærmelser som forskjellig typer fonter i forskjellige størrelser og snitt.
Fikk du noen invitasjoner i fjor som ikke var laget på en computer? Eller brev eller hilsener?
Hvordan så de ut da? Lekkert?

Som designer er vi opptatt av det visuelle uttrykket, men det har vært mye påvirket og avhengig av teknologien og dens utvikling. Tegn og skrift har jo allerede eksistert i noen tusen år.
I de 550 årene som har gått siden Gutenbergs første trykkpresse kan vi sette opp følgende milepæler på den tekniske siden:

1885: Linn Boyd Bentons pantograf. Benton oppfant en maskin til skalering og maskinell kopiering av skrifter. Fra en håndtegnet original ble en blystøpningsoriginal fresetut via en pantograf. Denne oppfinnelsen satte fart i produksjonen av nye skrifter.
1920: fotosatsen oppfinnes, men blir først utbredt på seksti-tallet.
1982: David Kindersley var foregangsmann innenfor »optical spacing« med fotosats-programmet Logos.
1985: Lanseringen af den første Apple Macintosh computer blir startskuddet for den digitale æra.
1990: Multiple Master Fonts, hvor skriftene kan benyttes i forskjellig vekt, med og uten serifer.
Unicode-skrifter som kan ha opptil 65.000 tegn i hver font.
2004: OpenType formatet vinner. Adobe har omlagt samtlige af sine skrifter til OpenType, som har to fordeler:
? Platformsuavhengig
? Avansert og automatiseret fontbehandling, som til fulle kan utnyttes i Adobe Indesign. Bruk av ligaturer er noe vi vil se mere til i den kommende tid.

I forrige århundre skjedde det mange omveltninger og forandringer innen typografisk design. Alt fra den klare, formelle og informative stilen til det mest neddopa og psykedeliske for deretter å gå over i det ødelagte.

Den røde tråden har alltid vært en søken etter nye uttrykk og ideer. Hvert skriftbilde og hver periode har en egen personlighet. På slutten av 1800-tallet var det den det svulstige og dekorative stilen som var gjeldende. I første del av 1900 tallet ville skriftdesignerne kvitte seg med dette og arbeidet seg frem til en mer stilren og enklere form. Det samme skjedde med arkitekter og og møbelsdesignere. I kunstnerisk sammenheng ble typografi ofte brukt i bl. a. kubistisk billeddkunst.
Bauhaus-designere som Herbert Bayer (se egen blogg) tegnet enkle serif-løse bokstaver for å uttrykke den nye og moderne stilen på 20-tallet. Mange andre i samtiden eksperimenterte med lignende enkle snitt. Edward Johnston i England, Paul Rand i USA og Adrian Frutiger i Sveits.

Etter krigen hadde Sveits svingt seg opp som et senter for tidsriktig typografi. Deres svar på utfordringene var å se bakover på Bauhaus mot en rasjonell og nøytral strek. Etter krigens kaos var det jo ikke rart at mange søkte etter ro og stabilitet. Det meste kjente skriftdesignet fra denne tiden var Neue Haas Grotesk tegnet av Max Miedinger (1956). Skriften ble snart omdøpt til Helvetica (1957) og er vel i dag kjent for de fleste. Sveitsiske skriftdesignere trodde på den tiden at de kunne sette opp universielle og uforanderlige standarder som ville gjelde i evig tid.

På 50 tallet var også USA inne i en periode hvor de etablerte en sterk og ny kreativ identitet. Her spilte også skriftdesignet en meget viktig rolle. De som førte an i USA var personer som Herb Lubalin og Saul Bass.
Typografi ligger langt fremme i den generelle deignutviklingen. Typografien har har alltid reflektert historiske perioder enten de er kulturelle eller teknologiske. Vi kjenner alle til de typiske propaganda-skriftene fra mellomkrigstiden og til den enorme utviklingen typografidesign har gjennomgått i siste halvdel av århundret.

En fundamental endring skjedde på 60-tallet med utviklingen av Pop-Art. Her spilte typografien en vitkig rolle. Det var i denne perioden alle med designkløe uten utdannelse kastet seg spesielt over konsert- og bandplakater. Disse plakatene var et ekstremt uttrykk for å revolusjonere, ikke bare hele kulturen, men også den kjedelige formen for design som sprang ut i fra Bauhaus og den Sveitsiske skolen.

I San Francisco etablerte mange av de motkulturelle aktivistene seg i bydelen Hight Ashbury, heriblant designere som Rick Griffin, Victor Moscoso og radarparet Mouse & Kelly. De designet en mengde plakater for kjente artister. De designet i umulige fargekombinasjoner og former, inspirert av hallusinasjoner fra eksperimenter med narkotika og indisk mystisisme.
De skapte en organisk, komplisert skrift der følelsen for ordets form var viktigere en lesbarheten. De brøt alle regler vedrørende leselighet og tydelig kommunikasjon. Inspirisjonskilden her var bl. a. de dekorative bokstavene til gruppen som kalte seg Wiener-sezession. Vi kan også finne igjen spor av Alphonse Mucha og Archibald Knox.

I hovedsak fulgte imidlertid de fleste skriftdesignere i USA etter personer som Aaron Burns og Herb Lubalin. Sammen etablerte de firmaet ITC (International Type company) hvor de utviklet tettsittende bokstaver, kompakt layout, og tungt seriferte skrifttyper som ble vanlige både i USA og i resten av verden på 70-tallet.
På slutten av 70-tallet ble denne stilen utfordret av designere i England, Nederland og vestkysten i USA. De jobbet innenfor postmodernistiske prinsipper og begynte å forandre på etablerte regler.
De brukte bilder og symboler sammen med skrift som de la i lag over hverandre.

Viktigst var i midlertid den typografien som utviklet seg innefor den nye tteknologien.
På midten av 80-tallet ble hele skriftindustrien revolusjonert gjennom introduksjonen av Postscript.
(Kan huske det fulgte med de første postscript-printere enorme manualer på hvordan postscript kunne programmeres.)
Dette betydde at alle printere nå kunne skrive ut alle skrifttyper så lenge den kunne lese språket.
Men de betydde også at tradisjonelle typografer risikerte å miste jobbene sine.
I 1986 sa Robert Murdoch opp 5500 typografer som i hovedsak arbeidet i The Times hvor de fremdeles satte avisa med blysats for hånd.
Han hadde i all hemmelighet bygget opp en "festning" hvor det sto klart en mengde amerikanske instruktører (ca 700) som tok i mot og forklarte journalistene hvordan de selv kunne skrive artiklene sine rett inn i avisa, uten å gå via en typograf. Det ble et kjemperabalder hvor typografenee til slutt tapte.

I løpet av 1990-årene gjennomgikk typografien endrringer som var større enn den som hadde skjedd de foregånde 500 årene siden Gutenberg. Datamaskinene har forandret måten vi designer på, bruker og tenker rundt språkets visuelle uttryksmåte. Det var uungåelig at typografene gjorde opprør og sloss mot den nye teknologien. De ville at dette skulle gjøres etter tradisjonelle metoder og regler. De representer på en måte et enda større problem: Vil all mekaniseringen føre til dårligere produkter og at tradisjonelle yrker og regler forsvinner.
Vi ser det allerede. Hvor lenge lever en mobiltelefon? 24 måneder?
Har du lest en bok eller en avis uten trykkfeil. Lettvintheten griper stadig om seg og ikke minst, tid betyr penger.

Ganske snart ble mange viktige grafiske designere mer opptatt av kunst enn design, og integrerte typografi med tekst og bilde. Arbeidene deres minner om viktigheten av bevare tradisjonele håndverksteknikker på lik linje med det nye.
Uansett, ingen kan stoppe kraftten i ligger i datarevolusjonen.

Grunnen til at det ikke er bilder i dette innlegget er ganske enkelt den at det kommer til å bli en oppgave for mine studenter på Idefagskolen å finne fram til.
Som nevnt i mitt inlegg om - Inspirasjon og referanser - så er det ens egen historie som er viktig.
Den du selv blir inspirert av. Da blir det vl nødvendigvis noe skriving/omskriving også for den enkelte.
I tillegg må vi jo innom de grafiske designerne og reklamefolket.

Har en haug med navn fra forrige århundre vi bør se nærmere på.
Og noen fra den senere tid.
På mandag begynner vi Piet Mondrian.
Han var riktignok hverken typograf eller grafisk designer eller reklamemann,
men kunstner - som malte malerier.
Wictor Leonard Faanes

Wictor Leonard Faanes

Fra: Horten

Født: 1949

Lærer på Idefagskolen siden første dag i august 1990. Utdanna dekoratør og Grafisk designer.

Mer...

.


hits