.
.

Animasjon Forteller Strategi - Metamorfose og Fortetting 2

Mer om fortetting i denne tilspissede filmen
Osama Tezuka, "JUMPING" (1984)



Ozama Tezuka, bedre kjent som Manga-filmens bestefar, fortalte sine historier i en kino-film-aktig form, hvor han etter-apet samtidens filmer med sine spesielle komposisjoner og kameravinkler.
Tezuka la som regel filosofiske motiver og betrakninger til grunn for sine arbeider. I Jumping er fortettingen en effekt av forholdet mellom det betrakteren ser og hvilken rolle seeren selv spiller i filmen. Dette gjr Tezuka ved la betrakteren selv spille hovedrollen i og med at alle bilder vises og sees igjennom dennes yne - en figur som er i stand til hoppe ekstremt hyt og til sine tider meget lang i hvert hopp. Den som hopper er oss selv, betrakteren, eller ogs tenkt som publikum, samfunnet og det menneskelige. Tazuka syntes vi ofte gr litt for langt, tar litt for hardt i eller rett og slett gaper ove for mye. Dette ender ofte opp i dilemmaer og i vrste fall en katastrofe.
Filmen er bygget opp i form av 30 hopp. Hvert hopp frakter oss hyt opp i luften for deretter lande p bakken igjen. Nr figuren distanserer seg, for deretter nrme seg noe annet, ser betakteren forskjellige bildeutsnitt av hendelser som beskrives i bde tid og rom. Vi ser enkeltpersoners bevegelser i forhold til andre som kommer inn i bildet, eller gr ut av det, etter hvert som dette vekselsvis enten ekspanderer eller krymper.
Denne progressjonen kan vi ogs se p som en metafor for en reise, en slags psykologisk passasje hvor det er vre ambisjoner og selvsikkerhet som vokser p vei mot den uungelige selvdestruksjonen. "Opp og ned" - apsektet i dette stykket gr p tvers av den tradisjonelt linjre fortellingen. Den har allikevel sin klare progressesjon og fremdrift der den beskriver menneskets tilfeldige syn p ting og hvordan det velger ut hva det er det vil se nrmere p. Den viser samtidig hvor snevre vi kan vre i vrt syn der vi sitter i vr egen lille verden uten perspektiv og evne til se det hele litt, eller mye, fra oven. Hele vr tilvrelse fremstilles som relativ, tilfeldig og flyktig. Figuren hopper over skoger, byer og sjer, krsjer med fugler, passerer skilt, bygninger og plasser, havner i en fabrikk, i en skolegrd, ser en mann beg selvmord p et jernbanespor, en irritert drosjesjfr, en naken dame i en bakgrd, noen fiskere og kannibaler som forbereder et mltid osv. Interaksjonen med de andre karakterene blir selvflgelig en sjokkartet opplevelse for de berrte nr det ankommer en uventet inntrenger. Det samme gjelder jo for han/henne som plutselig befinner seg i ukjente omgivelser og miljer. Det skapes jo ogs vanskelige situasjoner nr det f.eks knuses et barglass. For ikke snakke om de spydkastende kannibalene som setter etter han/henne. Denne scenen er ogs en elegant overgang til vr tids krigssone nr det neste hoppet gr rett inn i ryksoppen fra en atombombe. Heretter gr det rett til helvete hvor et stort antall demoner vil holde ham fast. Fortellingen er ambivalent til de menneskelige fobier. Betrakteren bde ser og sees p.
Fortellingens begynnelse er en direkte flge av filmens sluttscene hvor hopperen finner seg selv stende alene p en de vei.
Jumping er et fortettningsverkty for sjokkeffekter. Fortellingen gr fra det uskyldige og pne til en apokalypse som helvete selv. Det komiske blir hele veien ivaretatt av at vi ustanselig krsjer med en dustete fugl. Den nakne damen blir positivt overrasket, mens hopperen selv ikke helt klarer takle situasjonen. De pflgende hopp gr igjennom en verden med ulikheter og motsetningerer for til slutt ende opp med konflikter og deleggelse.
Tezukas fortellerteknikk, eller strategi, gjr det mulig for ham vise oss mange forskjellige typer symboler, men som har den samme betydning nr de sees i denne konteks. Det vil med andre ord si at synet av en bl teddybjrn i skogen blir like viktig som en samling med krigsfly p himmelen. Vi ser at vr eksistens er relativ i den forstand at mennesker stadig overser eller ignorer ting. De klarer ikke skille mellom hva som er viktig eller ikke.
Tezuka sier at ferden mot armageddon er uungelig fordi mennesket ikke kan evaluere menneskelighet. Det bildet som best illustrerer dette er mannen som begr selvmord. Her, som med alle de andre bildene, kommer situasjonen s fort p hopperen at han ikke fr vurdert ferdig fr det er for sent.
Det som gjr det hele s innviklet og vanskelig er at mennesket er s opptatt med evaluere seg selv samtidig som det hele tiden m bevege seg forover, til et annet sted eller til noe annet. Det er s opptatt med ?Jumping? at det ikke ser konsekvensene.
Hopperen er tydeligvis meget lettet nr han finner seg selv p den de veien i sluttscenen. Men rulleteksten har ikke kommet langt fr hopperen er igang igjen. Med de samme hoppene som tidligere.
Her er fortettningsformen brukt til kritikk og advarsel. Ved bruke blikkpunkt-teknikken og hoppet som en fysisk og metaphorisk tilnrmelsesmetode.
Vi kan ogs se det fra en helt annen side. Den at uten hoppet ville vi ikke ha utrettet stort.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:


Husk meg?

Wictor Leonard Faanes

Wictor Leonard Faanes

Fra: Horten

Fdt: 1949

Lrer p Idefagskolen siden frste dag i august 1990. Utdanna dekoratr og Grafisk designer.

Mer...

.


hits