.
.

Animasjon Forteller Strategi - Metamorfose og Fortetting

Hsten 2002 startet vi opp med 3D-animasjon p Idefagskolen. I den forbindelse skreiv jeg noe om animasjon som jeg legger ut her etterhvert. Tar litt av gangen da det er store muligheter for at noe ikke henger helt p greip eller er rett og slet ubegripelig.

I disse dager arbeider vi med film og fortelling p Mediedesign og tenkte det kanskje kunne vre noe interessant finne her.

Frst noe om fortelling.

Hvordan forteller vi?

Animasjon byr p et utall mter fortelle en historie p. Enten det er for informere om ett eller annet eller for vise flelser og tanker, s ender vi opp med en eller annen form for presentasjonsmte eller metode.

De fleste av disse tilnrmelsesmtene kan vi peke p og fastsl at slik er det valgt her og denne kommer inn der osv.

Uansett hvordan en snur og vender p det vil en fort oppdage at animasjon krever mye planlegging og forberedelser for selv den korteste film.

I fr-produksjonen, under manusskrivingen, under lydopptakene og til tegning av storyboards, eller ved illustrering av en iscenesettelse, eller en spesielt bruk av kamera s m vi ha noe forholde oss til. N har det seg imidlertid slik at animatrer ofte arbeider rett frem og lar tingene komme av seg selv. Det kan bli mye bra ut av det og vi kan til og med komme frem til helt nye mter fortelle p.

Uansett hvordan vi gjr det, om vi velger det ene eller det andre, eller ikke noe i det hele tatt, s vil vi alltid ende opp med en eller annen form for fortelling, en story.

Ideen eller rettere sagt "fortellingen" kan vi tenke p som som en sekvens med handlinger over tid. Disse fortellende hendelsene blir servert oss i form av en en kjede med rsaker og flger. Noen skjulte og andre helt tydelig som p et eller annet gitt tidspunkt ender opp med en form for lsning eller forklaring.

Slike hendelser kan komme til utrykk p en mengde forskjellige mter. De kan komme i en gitt rekkeflge, linjrt, eller i form av paralelle hendelser. De kan forskyves i tid, fortid, ntid,framtid, i form av drmmer eller tanker osv. De kan ogs komme utenifra scenen dvs. i form av tanker og bilder som betrakteren danner i sitt eget hode. etc. etc.

Det som er spesielt betegnende for animasjon er hvordan disse hendelsene blir presentert, og hvordan rekkeflge og ofte det utvidede antall av hendelser kan finne unike veier, eller rettere sagt ekspederinger, i animasjonsformen.

En kan tegne seg et bilde av disse forskjellige konstruksjonmetodene som kan gi oss litt informasjon om hvordan en animasjon "forteller". Noen forteller-strategier vil selvflgelig vre identiske med de vi finner i en vanlig spillefilm. Vi kan finne plasseringer av sprsml og tause hint som blir besvart under fortellingens gang. Animasjon kan derimot fortelle i en annen modus. Vi kan ofte se bort i fra ideen "plot" med sin innledning, midte og slutt, og heller velge symboler og metamorfose-effekter som virkemidler.

Metamorfose

eller morfe, som vi ofte sier, er et av animasjonsformens mest uniqe sider. Noen vil si den er kjernen innenfor animasjon.

Morfing gir oss mulighet til forandre et objekt eller en karakter til noe helt annet i en sammenhengende sekvens. I animasjonsformen kan vi gjre dette uten klipping (bruk av flere scener). Selvflgelig kan vi regissere selve animasjon, Vi m jo ha klart for oss hva det er vi vil skal skje.

Metamorfose er p en mte den mest konomiske (greieste) lsningen i fortellingens framdrift. Vi har ikke behov for klippe eller forklare. Vi fr i tillegg en gevinst i form av et abstrakt stadie i overgangen mellom de to "lste" bildene, fr og etter transformasjonen. Dette tilfrer animasjonen en annen dimensjon.

I og med at metamorfosen gir oss mulighet til koble helt urelaterte bilder, karkaterer og objekter, s faller etablerte begrep innenfor klassiske forteller-teknikker fra hverandre.

Metamorfosen kan st imot den logiske utvikling i fortellingen og avklare uforutsigelige likhetspunkt bde i tid og rom. Vi kan utlede og finne forskjellige "morfe"-mter fortelle p.

Metamorfose kan ogs vre fortelleren og vise oss hva som er iboende i f. eksobjekter og karakterer nr den avklarer hva disse kan vre kapable til.

Den (metamorfosen) er i stand til totalt endre illusjonen om et fysisk rom, den kan destabilisere enhver scene, forene humor og skrekk, drm og virkelighet, sikkerhet og spekulasjoner.

Fortetting

Animasjon fremtrer i hovedsak i en kort form. Den makter imidlertid komprimere en hel del forteller-basert informasjon ned til en minimum av tid p.g.a. av vesentlig fortetting.

Dette innebrer i hovedsak (elliptical cut) og (comic elision).

Betegnelsen elliptical cut fungerer p samme mte som i spillefilm i den forstand at det kuttes mellom skildringer som beskriver et tidsaspekt. I denne sammenheng blir det ofte brukt teknikker som fade in og fade out, myke overganger (dissolve) fra et bilde til et annet og skyving (wipe) hvor et bilde erstatter et annet. Det blir p en mte som bla i en bok. Fortettingen blir p en mte hoppe, enten i rom, fra sted til sted, eller i tid. Du utelater mye, men fr med deg det viktigste.

Comic elision (utelatelser) er konstruksjon av sekvenser med komiske hendel

ser som opererer som en selvbestemmende prosess forklart ved bestemt timing av forholdet mellom ord og handling. Dette er en mye brukt fortellerteknikk i teater og komedie-sammenheng. Du hopper over eller lar vre si eller gjre noe.

Fortetting i animasjoner prioriterer korteste vei mellom fortellingens premiss og relevant utbytte.

Dette kan vre:

Vekslingen mellom det forklare poenget og problematisere det.

Lage en komisk struktur og avklare hva en fr ut av det hele.

Etablere konflikter mellom karakter og hendelse.

Konstruere spenninger mellom presentasjon av fortid (minner/myter/historiske fakta) eller fremtid (projisering) med presentasjonen av ntid.

Priviligere det som er abstrakt (symboler eller metaforer) p bekostning av et som er identifiserbart og visuelt (figurativt/hyper-realistisk).

Konflikter mellom fortellingens premisser og resultatet (hva som virkelig skjer) er definerbare trekk ved midlertidig fortetting i en fortelling.

Eksempler: "Home on the Rails" og "Jumping"

"Home on the Rails" (1981) Paul Driessen

Er du gammel nok s har du hrt den klassiske CW-lten "Home on the Range".

I sin film "Home on the Rails" s tar Paul Driessen for seg konfliktene i forbindelse med intoget i the American West. Idyllen og drmmene i "Home on the Range" veid opp i mot selvmord p skinnegangen. Bakenfor det hele ligger den amerikanske drmmen.

Historien handler om et vanlig ektepar som fr jernbanesporet vestover lagt tvers igjennom huset sitt. De m flgelig tilpasse alle sine daglige gjreml etter hver gang toget passerer. P mange mter s er filmen en absurd komedie om venting. Rytmen i filmen er sakte og bedagelig, ispedd tilfeldige hendelser. Det er tidspunktene for togets ankomst som bestemmer nr det er de kan foreta sine daglige gjreml. Fade-out og fade-in teknikker brukes for tilkjennegi de forventede handlingene. Personene fremtrer et sted, for s forsvinne igjen, og kommer deretter til syne et annet sted. Driessen viser oss ogs svake transparente bilder av toget i korte oyeblikk og skaper en forventning fr toget virkelig kommer. De forsterker vrt forutsigbare bilde om hva som kommer til skje og retter derved p en forunderlige mte vr oppmerksomhet mot banaliteten i dagligdagse hendelser nr vi relateter disse til det absurde i den komiske situasjonen.

Dette er et eksempel p prinsippet om fortetting. Filmens premiss, "hvis du ikke flger tiden kommer toget," blir fulgt tett hele veien. Fortetting i animasjon prioriterer den korteste veien fra fortellingens premiss til mest mulig relevant utbytte. Dvs. ikke gjr eller si mer ann absolutt ndvendig. La det utelatte fortelle eller "Det sier seg selv"-metoden.

Det forutsigbare adferdsmnstret blir imidlertid stadig avbrutt av en infatil gjk som kommer ut av sitt gjkur p stadig nye mter. Han kan f. eks sparke ut en eller annen skapning, tmmer vann eller skiter p stuegulvet, kapper av seg sitt eget hode i en selvlagd giljotin og hopper opp og ned fr han forsvinner og lukker igjen dra etter seg.

Karakteren oppfrer seg egentlig p samme mte som vertskapet, men i en fortettet form. Hver gang den dukker opp s kan vi gjenkjenne en abstract og komisk variant av parets rutiner.

Mens kona strikker s er mannen ute og leter etter gull. Hun pner rutinemessig stuedra for slippe toget igjennom. Han kommer hjem med litt gull, som vanlig, setter seg og rker tilfreds sin pipe som vanlig.

En dag kommer han hjem uten noe gull. Han forestiller seg videre at andremennesker vil komme og ta over livet deres. Han tar derfor sin siste kopp med te og legger seg ned p skinnegangen for mte sin skjebne nr toget kommer.

Kun en liten del av tekoppen er det som er igjen av ektemannen nr kona tar feie-brettet og koster opp restene med uttrykksls mine.

Sivilisasjonens komme er ikke langt unna, akkurat slik som mannen foruts. Den romantiske sammensmeltingen mellom st og vest fr sitt klimaks nr toget krsjer i veggen og sender huset som en rakkett til himmels for s forsvinne inn i solnedgangen. Tingene hadde nok vrt ganske s annerledes hvis kona hadde pnet dre slik hun pleide gjre.

Dreissens hensikt her er helt klar. Han tar for seg en av Americas sterkeste myter om det forjettede land. Han forteller dette "utenfor-scenen?". Den blir tilkjennegjort i det voldsomme sammsttet. Fortellings premiss for fortelle om forandringens konsekvenser, er snu det hele p hodet, omdefinere begrepet "lykkelig slutt", til la parets hjem bli projisert inn i solnedgangen. Istedetfor at det er de selv som gr inn i den s er det deres eget hjem.

Dreissen benyttet seg ofte av denne omdefineringen i sin fortellerform. Bruken av fortetting underbygger de mrke premissene som ligger til grunn for tilsynelatende enkle og absurde hendelser.

Karakterene blir definert av fortellingens handlinger og ikke ved deres flelsesmessige eller psykologiske egenskaper. Det er personifiseringen av sine egne individuelle problemer, som f.eks i dette tilfellet; "ikke istand til omstille seg", som skaper karakterene. De okkuperer derimot en verden, som ved sammensmeltingen av fortid og ntid skaper et milj med sine egne lover. Fortettingen er velegnet til etterkomme formlet med filmen som er lokalisere det abstrakte i virkeligheten, det reelle, og omdefinere "realisme" i et abstrakt lys.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:


Husk meg?

Wictor Leonard Faanes

Wictor Leonard Faanes

Fra: Horten

Fdt: 1949

Lrer p Idefagskolen siden frste dag i august 1990. Utdanna dekoratr og Grafisk designer.

Mer...

.


hits