.
.

Litt historie - TYPOGRAFI



Som nevnt tidligere består Grafisk Design av mange disipliner og et vidt spekter av fagområder.
Har følgelig tatt for meg noen av disse og skal her forsøke å gi en viss oversikt - sett fra mitt ståsted.
Aller først -TYPOGRAFI

Når jeg som grafisk Designer på syttitallet og åttitallet fikk tilgang til en computer som kunne sette tekst skjedde det noe. Ikke bare med meg, men med typografien generelt for ikke å snakke om samfunnet i sin helhet. Fra å være et sært fagområde for i hovedsak typografer, ble plutselig interessen for og bruken av typografi og dets funksjon nærmest allment.
Det ble moderne.
For ca 20 år siden kom Apple og Amiga med datamaskiner som gjorde typografi tilgjengelig hjemme.
Etterhvert forsto vi at disse bokstavene som ble kalt fonter faktisk var tegnet av formgivere. Skriftdesignere som tidligere hadde levd i det skjulte kom frem i lyset og de ble diskutert og lært om. De var ikke lenger anonyme teknikere eller rettere sagt, kunsthåndverkere med trykk på håndverk, men velkjente designere med egne agenter, websider, blogger, bokutgivelser og ikke minst, fans.

De første som kastet seg over datamaskinens muligheter og gjenoppdaget typografien var grafiske designere.
I dag holder de fleste på med typografi i en eller annen form, mer eller mindre. Vi har vel alle fått et eller annet skriv levert eller tilsendt, hvor avsenderen har gjort mer eller mindre vellykede forsøk på å lage et slags design.

Det er ikke lenger bare skrevne ord, men typografiske tilnærmelser som forskjellig typer fonter i forskjellige størrelser og snitt.
Fikk du noen invitasjoner i fjor som ikke var laget på en computer? Eller brev eller hilsener?
Hvordan så de ut da? Lekkert?

Som designer er vi opptatt av det visuelle uttrykket, men det har vært mye påvirket og avhengig av teknologien og dens utvikling. Tegn og skrift har jo allerede eksistert i noen tusen år.
I de 550 årene som har gått siden Gutenbergs første trykkpresse kan vi sette opp følgende milepæler på den tekniske siden:

1885: Linn Boyd Bentons pantograf. Benton oppfant en maskin til skalering og maskinell kopiering av skrifter. Fra en håndtegnet original ble en blystøpningsoriginal fresetut via en pantograf. Denne oppfinnelsen satte fart i produksjonen av nye skrifter.
1920: fotosatsen oppfinnes, men blir først utbredt på seksti-tallet.
1982: David Kindersley var foregangsmann innenfor »optical spacing« med fotosats-programmet Logos.
1985: Lanseringen af den første Apple Macintosh computer blir startskuddet for den digitale æra.
1990: Multiple Master Fonts, hvor skriftene kan benyttes i forskjellig vekt, med og uten serifer.
Unicode-skrifter som kan ha opptil 65.000 tegn i hver font.
2004: OpenType formatet vinner. Adobe har omlagt samtlige af sine skrifter til OpenType, som har to fordeler:
? Platformsuavhengig
? Avansert og automatiseret fontbehandling, som til fulle kan utnyttes i Adobe Indesign. Bruk av ligaturer er noe vi vil se mere til i den kommende tid.

I forrige århundre skjedde det mange omveltninger og forandringer innen typografisk design. Alt fra den klare, formelle og informative stilen til det mest neddopa og psykedeliske for deretter å gå over i det ødelagte.

Den røde tråden har alltid vært en søken etter nye uttrykk og ideer. Hvert skriftbilde og hver periode har en egen personlighet. På slutten av 1800-tallet var det den det svulstige og dekorative stilen som var gjeldende. I første del av 1900 tallet ville skriftdesignerne kvitte seg med dette og arbeidet seg frem til en mer stilren og enklere form. Det samme skjedde med arkitekter og og møbelsdesignere. I kunstnerisk sammenheng ble typografi ofte brukt i bl. a. kubistisk billeddkunst.
Bauhaus-designere som Herbert Bayer (se egen blogg) tegnet enkle serif-løse bokstaver for å uttrykke den nye og moderne stilen på 20-tallet. Mange andre i samtiden eksperimenterte med lignende enkle snitt. Edward Johnston i England, Paul Rand i USA og Adrian Frutiger i Sveits.

Etter krigen hadde Sveits svingt seg opp som et senter for tidsriktig typografi. Deres svar på utfordringene var å se bakover på Bauhaus mot en rasjonell og nøytral strek. Etter krigens kaos var det jo ikke rart at mange søkte etter ro og stabilitet. Det meste kjente skriftdesignet fra denne tiden var Neue Haas Grotesk tegnet av Max Miedinger (1956). Skriften ble snart omdøpt til Helvetica (1957) og er vel i dag kjent for de fleste. Sveitsiske skriftdesignere trodde på den tiden at de kunne sette opp universielle og uforanderlige standarder som ville gjelde i evig tid.

På 50 tallet var også USA inne i en periode hvor de etablerte en sterk og ny kreativ identitet. Her spilte også skriftdesignet en meget viktig rolle. De som førte an i USA var personer som Herb Lubalin og Saul Bass.
Typografi ligger langt fremme i den generelle deignutviklingen. Typografien har har alltid reflektert historiske perioder enten de er kulturelle eller teknologiske. Vi kjenner alle til de typiske propaganda-skriftene fra mellomkrigstiden og til den enorme utviklingen typografidesign har gjennomgått i siste halvdel av århundret.

En fundamental endring skjedde på 60-tallet med utviklingen av Pop-Art. Her spilte typografien en vitkig rolle. Det var i denne perioden alle med designkløe uten utdannelse kastet seg spesielt over konsert- og bandplakater. Disse plakatene var et ekstremt uttrykk for å revolusjonere, ikke bare hele kulturen, men også den kjedelige formen for design som sprang ut i fra Bauhaus og den Sveitsiske skolen.

I San Francisco etablerte mange av de motkulturelle aktivistene seg i bydelen Hight Ashbury, heriblant designere som Rick Griffin, Victor Moscoso og radarparet Mouse & Kelly. De designet en mengde plakater for kjente artister. De designet i umulige fargekombinasjoner og former, inspirert av hallusinasjoner fra eksperimenter med narkotika og indisk mystisisme.
De skapte en organisk, komplisert skrift der følelsen for ordets form var viktigere en lesbarheten. De brøt alle regler vedrørende leselighet og tydelig kommunikasjon. Inspirisjonskilden her var bl. a. de dekorative bokstavene til gruppen som kalte seg Wiener-sezession. Vi kan også finne igjen spor av Alphonse Mucha og Archibald Knox.

I hovedsak fulgte imidlertid de fleste skriftdesignere i USA etter personer som Aaron Burns og Herb Lubalin. Sammen etablerte de firmaet ITC (International Type company) hvor de utviklet tettsittende bokstaver, kompakt layout, og tungt seriferte skrifttyper som ble vanlige både i USA og i resten av verden på 70-tallet.
På slutten av 70-tallet ble denne stilen utfordret av designere i England, Nederland og vestkysten i USA. De jobbet innenfor postmodernistiske prinsipper og begynte å forandre på etablerte regler.
De brukte bilder og symboler sammen med skrift som de la i lag over hverandre.

Viktigst var i midlertid den typografien som utviklet seg innefor den nye tteknologien.
På midten av 80-tallet ble hele skriftindustrien revolusjonert gjennom introduksjonen av Postscript.
(Kan huske det fulgte med de første postscript-printere enorme manualer på hvordan postscript kunne programmeres.)
Dette betydde at alle printere nå kunne skrive ut alle skrifttyper så lenge den kunne lese språket.
Men de betydde også at tradisjonelle typografer risikerte å miste jobbene sine.
I 1986 sa Robert Murdoch opp 5500 typografer som i hovedsak arbeidet i The Times hvor de fremdeles satte avisa med blysats for hånd.
Han hadde i all hemmelighet bygget opp en "festning" hvor det sto klart en mengde amerikanske instruktører (ca 700) som tok i mot og forklarte journalistene hvordan de selv kunne skrive artiklene sine rett inn i avisa, uten å gå via en typograf. Det ble et kjemperabalder hvor typografenee til slutt tapte.

I løpet av 1990-årene gjennomgikk typografien endrringer som var større enn den som hadde skjedd de foregånde 500 årene siden Gutenberg. Datamaskinene har forandret måten vi designer på, bruker og tenker rundt språkets visuelle uttryksmåte. Det var uungåelig at typografene gjorde opprør og sloss mot den nye teknologien. De ville at dette skulle gjøres etter tradisjonelle metoder og regler. De representer på en måte et enda større problem: Vil all mekaniseringen føre til dårligere produkter og at tradisjonelle yrker og regler forsvinner.
Vi ser det allerede. Hvor lenge lever en mobiltelefon? 24 måneder?
Har du lest en bok eller en avis uten trykkfeil. Lettvintheten griper stadig om seg og ikke minst, tid betyr penger.

Ganske snart ble mange viktige grafiske designere mer opptatt av kunst enn design, og integrerte typografi med tekst og bilde. Arbeidene deres minner om viktigheten av bevare tradisjonele håndverksteknikker på lik linje med det nye.
Uansett, ingen kan stoppe kraftten i ligger i datarevolusjonen.

Grunnen til at det ikke er bilder i dette innlegget er ganske enkelt den at det kommer til å bli en oppgave for mine studenter på Idefagskolen å finne fram til.
Som nevnt i mitt inlegg om - Inspirasjon og referanser - så er det ens egen historie som er viktig.
Den du selv blir inspirert av. Da blir det vl nødvendigvis noe skriving/omskriving også for den enkelte.
I tillegg må vi jo innom de grafiske designerne og reklamefolket.

Har en haug med navn fra forrige århundre vi bør se nærmere på.
Og noen fra den senere tid.
På mandag begynner vi Piet Mondrian.
Han var riktignok hverken typograf eller grafisk designer eller reklamemann,
men kunstner - som malte malerier.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:


Husk meg?

Wictor Leonard Faanes

Wictor Leonard Faanes

Fra: Horten

Født: 1949

Lærer på Idefagskolen siden første dag i august 1990. Utdanna dekoratør og Grafisk designer.

Mer...

.


hits